I dag, onsdag 13. oktober, lanserte EU sin nye arktiske strategi. Siden forrige arktiske politikk har EU lansert Green Deal, som er en ambisiøs plan for å få EU til å bli den første klimanøytrale verdensdelen.
– EU blir nå tydeligere på at de ikke ønsker utvinning av olje, gass og kull i arktiske strøk. Jeg tolker dette som en oppfordring til arktiske stater, ikke et pålegg, sier Torjus Kleiven Kandal ved Nord-Norges europakontor som har fulgt EUs arktiske politikk over mange år.
EU har alltid vært opptatt av klima og miljø i arktispolitikken, men ambisjonene er nå høyere enn noen sinne. Europakommisjonen melder om at framtidige tiltak vil være innen klima og vern av naturmangfold.
– Jeg er spent på å se hvordan dette blir i praksis. Betyr det at EU ikke vil kjøpe eksisterende norsk olje og gass fra arktiske strøk? I så fall vil det nok komme i konflikt med prinsippene om det indre marked, på grunn av EØS-avtalen, sier han videre.
Europakommisjonen viser til rapporten fra Det internasjonale energibyrået, som kom tidligere i år, som sa at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt, dersom verden skal nå 1,5-gradersmålet.
EU vil nå jobbe med arktiske land for å få til en internasjonal forpliktelse om forbud mot utvikling av nye olje og gass-forekomster. Dersom det likevel blir produksjon, vil ikke EU kjøpe disse ressursene.
Her finner du Europakommisjonens pressemelding
Mer geopolitikk
Det er fem år siden EU oppdaterte sin arktiske politikk, kalt en «Policy», men nå er det «Strategy». Siden 2016 har det vært store endringer i verdenspolitikken og Arktis har blitt et stadig mer strategisk midtpunkt.
– Mye av hovedessensen og prioriteringene er de samme som tidligere, som internasjonalt samarbeid, klimaendringer, naturmangfold, bærekraftig utvikling og urbefolkning. Den store endringen er at den geopolitiske omtalen har blitt mer omfattende.
Nå er et helt kapittel har blir viet til geopolitikk.
Den geopolitiske interessen i Arktis har økt mye de siste årene. Siden sist har Trump vært president i USA (som ville kjøpe Grønland), Russland har bygget opp sin militære kapasitet i nordområdene og Kina har lansert sine planer om en «arktisk silkevei» gjennom den nordlige sjørute.
– Det er minkende interesse for denne sjøruten blant europeiske aktører, men interessen er fortsatt stor blant kinesiske og russiske aktører, sier Torjus videre.
Russerne har også sagt at de vil øke olje og gass-produksjonen i Arktis. EU ser på dette med bekymring på grunn av risiko for miljøkatastrofer og at dagens infrastruktur ikke er god nok, dersom det skulle oppstå en ulykke.
Du kan også lese faktaarket Europakommisjonen har laget om sin tilstedeværelse i Arktis.
Fortsatt fokus på bærekraftig utvikling
EU, som en stor global aktør, mener det er helt nødvendig å engasjere seg i Arktis med de framvoksende utfordringene, særlig for å nå målene i EUs Green Deal. De understreker at det er de åtte arktiske statene som har hovedansvaret, men de fleste utfordringene bør løses gjennom regionalt og internasjonalt samarbeid.
EU mener at de spiller en nøkkelrolle for å gjøre Arktis trygt, stabilt, bærekraftig og velstående.
– Det som er veldig bra for Nord-Norge, er at bærekraftig utvikling fortsatt står knallsterkt. EUs engasjement i Arktis er bra for landsdelen og betyr større muligheter for oss. De er veldig opptatt av at all aktivitet i Arktis skal komme innbyggeren til gode og vil investere i grønne fremtidsrettede jobber.
EU jobber med flere arktiske initiativer og prosjekter som innebærer bærekraftig utvikling, marin forsøpling, forurensing, forskning, infrastruktur, jordobservasjon med mer. De satser videre på rom-programmene, INTERREG, Horisont Europa, CEF og andre finansieringsprogrammer.
Les spørsmål og svar fra Europakommisjonen her.
EU er interessert i mineralene
EU er ikke bare opptatt av at alle aktiviteter i Arktisk skal være så grønne og ansvarlige som mulig, men de er opptatt av at aktiviteten skal gagne lokalbefolkningen.
– EU understreker at Arktis ikke bare er en vakker nasjonalpark, men også et hjem til fire millioner innbyggere som skal leve og jobbe i nord. Vern og bruk er en hårfin balansegang, der mange har forskjellig oppfatninger av hva som er riktig, sier Torjus Kleiven Kandal.
Tilgang på kritiske mineraler som EU og verden trenger er et annet dilemma for EU. På den ene siden ser de på mineralene i Arktis som en nødvendighet for å få til det grønne skiftet, men på den andre har gruvedrift negative konsekvenser for både natur og er et omstridt tema blant lokalbefolkningen.
– EU påpeker at kun nødvendig gruvedrift bør skje, og at det må utvinnes med aller høyeste sosiale og miljømessige standarder, avslutter han.
Det kom også fram at EU vil åpne et representasjonskontor på Grønland.
Her kan du lese hele den nye strategien.