EU vil ta teknologiutviklingen og de grønne jobbene hjem til Europa

I forrige uke lanserte Europakommisjonen detaljene rundt sin nye industriplan, The Green Deal Industrial Plan, som en respons til USA og Kinas grønne teknologisubsidier, som samtidig skal bidra til å nå EUs mål om å bli klimanøytral innen 2050.

Vil ha EØS-relevans

Industriplanen består av to forordninger, som begge er varslet å være EØS-relevant:

• The Net-Zero Industry Act (NZIA) skal oppskalere europeisk produksjon av rene teknologier, blant annet gjennom å sørge for raskere og enklere tillatelse og finansiering av solcellepaneler, vindmøller, grønt hydrogen, varmepumper og CO2 lagring.
• Forordningen om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act, skal bidra til å sikre de kritiske materialene som trengs for den digitale og grønne omstillingen.

Disse to lovforslagene, sammen med reformen av elektrisitetsmarkedet, er ment å skape et gunstig regulatorisk miljø for nullutslippsindustrien, altså for produksjon av teknologi som bidrar til avkarbonisering.

Europakommisjonen kom også med et forslag tidligere i mars   om å opp statsstøttereglene, for å gi mulighet til statlig finansiering av grønne prosjekter. Samtidig skal tiltakene bidra til å styrke konkurranseevnen til europeisk industri gjennom å redusere dagens importavhengighet.

European Union, 2023

Et romsligere rammeverk som skal sette fart på utvikling av grønn teknologi

The Net-Zero Industry Act inneholder blant annet disse nøkkeltiltakene:

• Reduksjon av administrative byrder og forenkling av tillatelsesprosesser.
• Akselerere karbonfangst. Europakommisjonen foreslår et felles EU-mål om å fange og lagre 50 tonn karbon årlig innen 2030 i såkalte strategiske lagringssteder.
• Krav til offentlige myndigheter om å vurdere bærekrafts- og motstandsdyktighetskriterier for netto-null-teknologier i offentlige anskaffelser eller auksjoner.
• Tiltak for å bygge opp riktig kunnskap og arbeidsstyrke.

The Net-Zero Industry Act skal gi et romslig rammeverk for utvikling av prosjekter innen nøkkelsektorer som er viktige for det grønne skiftet, som eksempelvis solceller, hydrogen og batterier.

EU styrker den europeiske verdikjeden for kritiske råvarer

Europakommisjonen ønsker også at Europa skal bli mer selvforsynt med strategiske eller kritiske råvarer. EU bruker i dag rundt 20 prosent av all verdens mineraler og råvarer, men produserer kun to prosent av det selv på egen sokkel og er dermed avhengig av en rekke tredjeland, særlig Kina. Det har blant annet ført til bekymringer rundt forsyningssikkerhet.

Derfor lanserte Europakommisjonen forordningen Critical Raw Materials Act som en del av industripakken The Green Deal Industrial Plan. EU planlegger i større grad ha kontroll på alle ledd i verdikjeden, styrke utdanning og kompetanse, samtidig som det settes tiltak for å styrke industriens bærekraftighet og sirkularitet. Europakommisjonen kommer også med forslag av tiltak for å effektivisere og forenkle prosedyrene rundt mineralprosjekter,

En viktig del av forordningen er Europakommisjonens liste over strategiske og kritiske råvarer. Den førstnevnte er avgjørende i produksjon av grønne og digitale teknologier, samtidig som de er underlagt potensielle forsyningsrisikoer i fremtiden. Kritiske råvarer er strategiske for EUs økonomi og som har høy forsyningsrisiko i dag. Dette blir EUs femte liste over kritiske råvarer siden 2011.

Forordningen setter også mål om å diversifisere importen av kritiske råvarer i større grad for å unngå å bli strategisk avhengig av en eller få ustabile internasjonale aktører.

Norge en viktig partner av EU

Under pressekonferansen torsdag ble Norge nevnt som et av landene EU ønsker å utvikle partnerskap med. EU skal blant annet opprette en global Critical Raw Materials Club «med pålitelige partnere» som også fokuserer på utvikling av bærekraftige og motstandsdyktige forsyningskjeder, ifølge Valdis Dombrovskis,  visepresident av Europakommisjonen og kommissær for handel.

Norge har de siste årene fått økt betydning for EU. Etter starten av Ukraina krigen er Norge i dag den største leverandøren av gass til EU. I tillegg har den norske regjeringen jobbet halvannet år for å bli med i et av EUs storsatsning på europeiske prosjekter av innen strategisk viktige næringskjeder, også kalt «Important Projects of Common European Interest», IPCEI. Disse prosjektene er unntatt fra statsstøttereglene og kan motta offentlig støtte.  Regjeringen lanserte i forrige uke en pressemelding om at Norge nå er klar for å kobles til EUs batterisatsning, IPCEI Batteries, etter å ha vært i forhandlinger med Tyskland og EU i halvannet år.

Viktig for Nord-Norge

– Det skjer mye for tiden som nordnorske aktører kan dra nytte av, sier EU rådgiver Janni Ekrem. På den ene siden har du EUs storsatsning på mineraler og råvarer, planer om styrket samarbeid mellom EU og Norge, og så har regjeringen varslet at de snart kommer egen strategi for den norske mineralnæringen, som blant annet skal inneholde tiltak for å effektivisere utvinning av kritiske mineraler.

På den andre siden vil tiltakene under EUs Net Zero Industry Act muliggjøre og sette i gang sektorer som hydrogenøkonomien, fortsetter Janni. Samme uke som disse forordningene kom lanserte Europakommisjonen også detaljene rundt EU Hydrogen Bank, som vil være operasjonell ved slutten av året. Banken skal blant annet dekke den grønne premien der potensielle produsenter av hydrogen ikke er sikre på å finne kjøpere til produktet sitt. Hydrogenbanken har et budsjett på 3 milliarder euro som skal brukes til investeringer i hydrogen.   

 - I Nord-Norge har vi rundt fjorten hydrogeninitiativ per i dag, og det er klart at disse tiltakene fra EU vil skape mer sikkerhet rundt teknologi- og kostnadsutvikling og ikke minst sørge for et mer sikkert marked for disse aktørene, avslutter Janni med.

Nå skal begge forslagene, Net-Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act, behandles av Parlamentet og Rådet før de vedtas. Følg med på våre nettsider for videre oppdatering.