Den nye hospitanten kommer fra litt overalt i Norge, både Vestlandet og Trøndelag. De siste årene har hun bosatt seg i vårt nordligste fylke og høster for tiden erfaring i Finnmark fylkeskommune. Til vanlig har hun arbeidssted i Vadsø, der hun sitter i sin rolle som seksjonsleder for kulturarv i FFK. Her er hennes rolle ledelse og koordinering av kulturarv-feltet, arkeologi og nyere tids kulturminner. Selv er hun opprinnelig utdannet arkeolog.
– Det er jo spesielt spennende å jobbe med dette i en region som Finnmark, ettersom det er et så bredt spekter her oppe fra etterkrigsarkitektur, til eldgammel arkeologi og ikke minst samisk og kvensk kulturarv, sier hun.
Ønsker å se på hvilke muligheter som finnes i EU
Tidligere har Kristin hatt ansvar i Vest-Finnmark, der hun blant annet har jobbet mye med kulturminnene som er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, bergkunsten i Alta og Struves meridianbue. Denne erfaringen har også kanskje gjort noe med motivasjonen for å få mer kunnskap om det som beveger seg ute i Europa!
– Jeg har jo den erfaringen med verdensarv som jeg syns har vært spennende å jobbe med, samt at vi har jobbet med noen internasjonale prosjekter i FFK. Det har likevel vært rettet mer mot øst, og derfor tenker jeg at dette kan være en god mulighet til å få mer kunnskap om EU og hvilke muligheter som finnes her, bemerker hospitanten.
Vi spør Kristin om det er noe helt konkret hun ønsker å undersøke under sitt opphold her nede.
– Jeg tenker det er litt av formålet med oppholdet her nede, øke min egen kompetanse innen EU/EØS for å få en oversikt over hvilke muligheter det kan være for oss i dette systemet. Det har til nå innebåret EØS-midlene og andre finansieringsmekanismer. Det krever jo til gjengjeld at en også får en forståelse av hvordan EU jobber med denne tematikken; kulturarv, arealplanlegging, kulturminneforvaltning og så videre, poengterer Foosnæs.
– Uten at jeg vet alt for mye om det, så er mitt inntrykk til nå at det ikke jobbes så mye med kultur- og kulturarvtematikken på et overordnet nivå i EU. Det ser ut til at det i større grad er opp til medlemstatene selv. Jeg tenker at det er jo et interessant og nyttig funn i seg selv, legger hun til.
Store forskjeller mellom Norge og EU om kulturarv
Under sitt opphold har Kristin også bitt seg merke i hvordan dette politikkområdet er organisert annerledes her i Brusselboblen enn hjemme i fylkeskommunen.
– I Norge og spesielt da i regionalpolitikken, så ser vi nok på politikkområde kultur mye mer tverrsektorielt enn man gjør i EU. I vår seksjon ser vi dette i sammenheng med klima, miljø og flere andre områder, men i EU har kulturbiten et mer spisset fokus på den tradisjonelle oppfatningen av kultur. Det er hvert fall min betraktning så langt, understreker hospitanten.
Hva vekker spesielt din interesse når det kommer til EU?
– Jeg liker veldig godt å lære nye ting, og å være der det skjer. Så jeg har jo som mål med dette og forhåpentligvis bringe noen nye perspektiver hjem til fylkeskommunen. Så skal jeg ikke legges skjul på at å oppleve storbylivet, lokker jo, legger Kristin lattermildt til.
På spørsmål om hva som har vært den største overgangen fra Vadsø til Brussel, svarer Kristin at det er temperaturen, været, og lyden fra utrykningskjøretøyene.
– Lyden og livet i byen er også annerledes. Jeg skulle gjerne ha blitt litt lenger, men gleder meg også til å gå på fjellet igjen og komme hjem til både katt og høner, smiler hun.
Hun savner også morgenkaffen på jobb og det sosiale fellesskapet på morgenen. Det er hyggelig å slå av en prat med kollegaer, avslutter hun.