NOTAT 01/2025
NORD-NORGES EUROPAKONTOR
EUS ENERGIPOLITIKK OG
LOV-PAKKEN «REN ENERGI FOR ALLE EUROPEERE»
- Utviklingen av EUs energipolitikk
EUs energipolitikk er definert i Artikkel 194 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) fra 2009:
«I sammenheng med etableringen og funksjonen av det indre marked og med hensyn til behovet for å bevare og forbedre miljøet, skal Unionens energipolitikk, i en ånd av solidaritet mellom medlemsstatene, ta sikte på å:
a) sikre at energimarkedet fungerer;
b) sikre energiforsyningssikkerhet i Unionen;
c) fremme energieffektivitet og energisparing og utvikling av nye og fornybare energiformer;
d) fremme sammenkobling av energinettverk.
Slike tiltak skal ikke påvirke en medlemsstats rett til å bestemme vilkårene for å utnytte sine energiressurser, dens valg mellom ulike energikilder og den generelle strukturen i energiforsyningen, uten at det berører artikkel 192 nr.i 2 bokstav c1).»
Alle tiltak og initiativ i EU på energiområdet baseres på denne traktatbestemmelsen som gir rammene for EUs energipolitikk, men energi kan også reguleres indirekte gjennom miljø-, konkurranse- og indre markedsregelverk.
Siden 2009, da EUs siste traktat ble vedtatt («Lisboa-traktaten»), har det vært stor utvikling i EUs energipolitikk. Dette har dels sin årsak i EUs ambisiøse klimamål, men også EUs behov for å sikre stabil energiforsyning til sine medlemsland.
To politiske initiativer ble lansert i 2013 og 2014; Europaparlamentets «Veikart for energi 2050» som satte en langsiktig strategi for å redusere klimagassutslipp og øke bruken av fornybar energi i EU, og Europakommisjonens «EU Energy Union» i 2015. Sistnevnte ble lansert som en hovedprioritet for den daværende Europakommisjon med mål om å tilby forbrukerne en trygg, bærekraftig og konkurransedyktig energi til en overkommelig/rimelig («affordable») pris.
2. Status EUs energiunion
Lanseringen av EUs energiunion i 2015 var starten på utviklingen av en mer helhetlig og tydelig energipolitikk i EU der det indre marked, klima, fornybarproduksjon, bærekraft, forsyningssikkerhet og energieffektivisering ses i sammenheng. Derfor lages det i stadig større grad lov-pakker der politiske ambisjoner og rettslige virkemidler knyttet til ulike deler av energisektoren samordnes. Ren energi-pakken med 8 rettsakter er et eksempel på dette.
Årlig presenteres “State of the Energy Union Report” – sist i september 2024 – hovedpunkter:
- Fornybar energi har satt kapasitetsrekord ved at over halvparten av EUs elektrisitetsproduksjon kommer fra fornybar energi
- Andelen av russisk gassimport har falt fra 45% i 2021 til 18% i august 2024.
- Gassetterspørselen var redusert med 138 mrd. standard kubikkmeter fra august 2022 til mai 2024
- Naturgasslagrene lå på 90 % i juni 2024
- Energiprisene var mer stabile
- Utslippene av drivhusgasser er gått ned med 32,5% fra 1990 til 2022, som ikke er nok for å nå 55% målet
- EU har spilt en aktiv og sentral rolle i forhold til det globale mål om tredobling av fornybarproduksjon og dobling av energieffektivitet.
Russlands invasjon i Ukraina i 2022 har aktualisert behovet for EU om å gjøre seg mindre avhengig av å importere gass fra særlig Russland, som før krigen utgjorde ca. 40 % av all energiforbruk i EU, til rundt 6 % i dag (primært LNG).
Russlands invasjon i Ukraina i 2022 har aktualisert behovet for EU om å gjøre seg mindre avhengig av å importere energi fra særlig Russland, som før krigen utgjorde ca. 40 % av all energiforbruk i EU, til rundt 6 % i dag (primært LNG). For å redusere Europas avhengighet av russiske fossile brensler og akselerere overgangen til grønn energi, innførte EU RePowerEU i mai 2022. Dette er en plan som handler om å spare energi, diversifisere energiforsyninger og produsere ren energi. Planen inkluderer tiltak for å redusere energiforbruket, øke produksjonen av fornybar energi som vind og sol, og sikre tilgang til pålitelig og rimelig energi. Norge støtter opp om disse målene gjennom partnerskapet «EU-Norway Green Alliance» der målet er økt samarbeid innen klimatiltak, energiprosjekter og grønne industripartnerskap slik som utvikling av hydrogenkorridorer fra Nordsjøen, samt samarbeid om karbonfangst og lagring. Norge skal også gjennom dette partnerskapet bidra til å diversifisere energiforsyninger og øke produksjonen av fornybar energi i EU/EØS-området.
EUs pågående sanksjonspolitikk innebærer at EU har selvpålagte restriksjoner som begrenser kjøp av russiske energiprodukter. Polen, som har formannskapet i EU 1. halvår 2025 har energisikkerhet som topprioritert der en egen strategi eller veikart for å fase ut russisk energiimport er under utarbeidelse.
Siste initiativ innen prosessen med å utvikle EUs energiunion er initiativet Clean Industral Deal (egen omtale i Europanytt feb. 2025), som ble presentert av Europekommisjonen 26. februar 2025. Blant tiltakene er handlingsplanen «Affordable Energy Plan», som blant annet har som mål å redusere energikostnadene på både strøm og gass, og sikre en bærekraftig energiforsyning for både borgere og bedrifter.
Siden des. 2024 har også EU fått en ny Europakommisjon der ansvaret for energi ligger hos danske Dan Jørgensen, som i tillegg har fått den nye porteføljen boligpolitikk.
3. EUs Green Deal, «Fit for 55» og «Ren energi»- pakken
I forbindelse med EUs store klimasatsing kalt Green Deal fra 2019, ble det satt i gang et omfattende arbeid med å utvikle politikk og lovgivning som alle skulle bidra til at Europa skal bli klimanøytralt innen 2050 og dermed oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. Dette medfører at EUs klima- og energipolitikk må ses i sammenheng. Den nye Europakommisjonen knytter nå også sikkerhetspolitikk og europeisk konkurranseevne stadig tettere til i sin energipolitikk.
For å få til omstilling i EUs medlemsland gjennom utslippskutt, økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering bruker EU kombinasjonen «pisk og gulrøtter». Pisken er bindende mål og lover. Gulrøttene er programmer og finansieringsordninger som incentiver til omstilling i alle sektorer.
Den største og viktigste lov-pakken i EUs grønne omstilling er «Fit for 55» og skal føre til at EU-landene samlet sett skal kutte sine utslipp med 55 % innen 2030. Denne lov-pakken, som ble vedtatt imellom 2021 og 2024, inneholder enkelte rettsakter fra ren energi-pakken, men i revidert utgave. EUs medlemsland er derfor i ferd med å gjennomføre nyere versjoner
EFTA/EØS-landene Island og Norge inngikk i 2019 en avtale om å knytte seg til EUs klimapolitikk, som inkluderer mål om felles oppfyllelse av klimakuttmålene for 2030. Dette innebærer at Norge også skal kutte sine klimautslipp med 55% i 2030.
Green Deal og «Fit for 55»-pakken berører alle sektorer, og energiområdet fikk i tillegg en egen pakke kalt «Ren energi til alle Europeere», i Norge oftest omtalt som 4. energimarkedspakke. I dette dokumentet vil benevnelsen ren energi-pakken benyttes.
4. «Ren energi-pakken» - hva handler den om?
Lov-pakken ble vedtatt i EU i løpet av vinteren 2018-2019, består av åtte direktiver og forordninger som har som mål å fremme overgangen fra fossil til fornybar energi, sikre energiforsyningssikkerhet og redusere klimagassutslipp. I EU har dette lovverket utviklet seg videre og per i dag er de tre direktivene som regjeringen ønsker å innføre allerede revidert i EU med gjennomføringsfrist for EUs medlemsland i 2026:
- Fornybardirektivet: Dette direktivet krever at minst 32 % av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030. dette direktivet ble revidert i 2023 med et nytt mål om 42,5% fornybarandel innen 2030.
- Energieffektiviseringsdirektivet: Dette direktivet legger opp til mer effektiv bruk av energi med mål om minst 32,5 % energisparing innen 2030.
- Bygningsenergidirektivet: Dette direktivet stiller krav til mer effektiv bruk av energi i bygninger. Det innebærer blant annet tiltak for å forbedre energieffektiviteten i eksisterende bygninger og nye byggeprosjekter.
De fem andre rettsaktene, som den norske regjering ikke har tatt stilling til, er:
- Elektrisitetsdirektivet: Forbedrer funksjonen til det indre elektrisitetsmarkedet i EU, inkludert regler for nettverkstilgang, forbrukerrettigheter og markedsintegrasjon.
- Forordningen om elektrisitetsmarkedet: Utfyller elektrisitetsdirektivet ved å fastsette regler for drift av elektrisitetsmarkedet, inkludert balanseansvar, kapasitetsmekanismer og grenseoverskridende handel.
- Forordningen om risikoberedskap i elektrisitetssektoren: Forbedrer beredskapen og håndteringen av risikoer i elektrisitetssektoren, krever nasjonale beredskapsplaner og samarbeid på tvers av landegrensene.
- Direktivet om styring av en felles energipolitikk: Etablerer en styringsramme for EUs energipolitikk og klimatiltak, krever integrerte nasjonale energi- og klimaplaner og rapportering om fremdriften mot EUs energi- og klimamål.
- Direktivet om energieffektivitet i bygninger: Stiller krav til energieffektivitet i bygninger, inkludert minimumskrav til energiytelse og tiltak for å fremme energieffektivisering i eksisterende bygninger.
Grovt sett kan man si at de tre direktivene som ønskes implementert i Norge først og fremst handler om energitiltak som skal bidra til å oppnå klimamålene, og de fem resterende rettsaktene handler om styrings- og markedsforhold, samt forbrukerhensyn.
Direktivene er vurdert som EØS-relevante, men det er politisk uenighet hvorvidt Norge ønsker å ta inn alle rettsaktene. Det hersker usikkerhet om de tre direktivene har tilstrekkelig støtte i Stortinget og på hvilket tidspunkt de fem resterende rettsaktene skal legges frem til politisk behandling.
Lov-pakken er uansett sterkt forsinket med hensyn til norsk implementering, og i EU er de tre direktivene som regjeringen ønsker å gjennomføre i norsk lov allerede revidert med en implementeringsfrist i 2025 og 2026. Dette betyr at de omtalte tre direktivene vil allerede være utdaterte når de eventuelt skal gjennomføres i Norge.
5. Hva kan manglende implementering av Ren energi-pakken innebære for Norge?
Manglende gjennomføring av ren energipakken kan forsinke Norges gjennomføring av vedtatte klimamål og grønn omstilling og utfordre selve EØS-regimet.
Norge har en høy andel fornybar energi, hovedsakelig fra vannkraft, og har allerede oppnådd mange av målene som er satt i Ren energipakken. Likevel er det flere utfordringer og debatter knyttet til implementeringen av pakken i Norge:
Politisk:
Saken har ført til at Senterpartiet har forlatt regjeringen fordi partiet mener at pakken reduserer Norges selvråderett over energipolitikken. Generelt kan manglende gjennomføring av EØS-relevante rettsakter i EU svekke Norges deltakelse i det indre marked fordi forutsetningen for EUs indre marked er en harmonisering av regelverk slik at det er like spilleregler for alle aktører som benytter seg at den frie bevegelse av varer, tjenester, folk og kapital i hele EØS-området (EU-27 + EFTA-3).
Økonomiske konsekvenser: Økonomiske sanksjoner og redusert konkurranseevne for norske bedrifter. Det er viktig for Norge å være en del av det europeiske energimarkedet for å sikre tilgang til støtteordninger og konkurransedyktige vilkår.
Klima- og miljømessige fordeler: EUs energimarkedspakke kan bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling i Norge. Økte krav til energieffektiviseringstiltak vil være gunstig for både klima og miljøet, samt lavere energikostnader for både husholdninger og bedrifter.
6. Hva kan skje hvis Norge ikke gjennomføre EØS-relevant regelverk?
- EU innfører mottiltak. Det vil si at EU setter ut av kraft deler av EØS-avtalen på det området saken omfatter. Dette har aldri skjedd i EØS-avtalens 30-årige levetid.
- Negative konsekvenser for bedrifter og enkeltpersoner som kan miste muligheter til eksport av enkelte varer, deltakelse i programmer, mangelfulle investeringer på grunn av usikre rammebetingelser og bortfall av rettigheter for forbrukere.
- EU imøtekommer ikke ønsker fra Norge for frivillig deltakelse i samarbeid på politikkområder, initiativer eller EU-programmer som ikke er en del av våre EØS-forpliktelser.
Eksempelvis kan manglende implementering av fornybardirektivet få konsekvenser for hydrogensatsingen i Norge fordi vi ikke er del av det europeiske sertifiseringssystemet for fornybart hydrogen. Dette kan by på utfordringer for eksport av norsk hydrogen til EU-markedet..
Videre kan manglende 2gjennomføring gjøre at fornybart drivstoff i luftfarten ikke telles med når luftfarten skal redegjøre for sitt klimaregnskap, og at luftarten ikke får tilgang til kompensasjon og gratiskvoter under EUs klimakvotesystem. Norske flyselskaper faller utenfor EU-ordningen som gir støtte til dyrere fossilfritt drivstoff. Fra og med 2025 skal flyselskapene blande inn 2% biodrivstoff i drivstoffet. Norwegian har anslått at denne merkostnaden har en verdi på 400 millioner kroner. Biodrivstoffet er 3-5 ganger dyrere enn fossilt drivstoff. Selskaper i EU kan få refundert disse kostnadene, for å intensivere bruken av mer bærekraftig drivstoff og kutte utslipp i flysektoren.
Implementeringen av de tre av åtte direktivene i ren energi pakken er kun første steg i prosessen med å etterleve forpliktelsene i EØS-avtalen på energiområdet. Disse tre direktivene er også muligens de minst kontroversielle i ren energipakken. De fem resterende og oppdaterte versjonene av direktivene vil etter alt å dømme ikke bli håndtert før etter valget høsten 2025.
Ren energi-pakken demonstrerer hvordan tolkningen av EØS-relevansen blir stadig mer krevende etter hvert som EUs ulike politikkområder innlemmes i hverandre. Det som tidligere utelukkende var basert på en indre markedslogikk, er i dette tilfellet både en del av EUs grønne omstillingsambisjoner og en del av ambisjonene i EUs energipolitikk. Det betyr at lovgivingen berører mange ulike områder som kan være både innenfor og utenfor EØS-avtalen samtidig.