I sin tale om EUs tilstand, mikset hun mellom hva som er gjort, og unionens fremtidige ambisjoner. Den timelange talen er den siste før neste års valg til nytt Europaparlament, som finner sted mellom 6. og 9. juni. Man snakker om 5 såkalte ‘’takeaways’’:
- Økonomien
Tilstanden i den europeiske økonomien utgjorde størstedelen av talen og gjennomsyret nesten alle emner von der Leyen berørte. Diagnosen var blandet. På den ene siden beskrives økonomien som nyskapende, motstandsdyktig og godt egnet til å oppnå klimanøytralitet. På den annen side advares det om ulike hindringer som kan hindre EUs velstand og dens evne til å stå opp vis-à-vis sine konkurrenter globalt. Tre store utfordringer nevnes:
- En utbredt mangel på arbeidere.
- Vedvarende høye priser.
- Den administrative byrden små selskaper står overfor.
Som eksempel nevnes at sykehusene utsetter behandlingen på grunn av mangel på sykepleiere, mens to tredjedeler av europeiske selskaper ser etter IT-spesialister. Videre, så er åtte millioner unge verken i arbeid, utdanning eller opplæring. Dette skaper mye personlig nød, og det er en av de viktigste flaskehalsene for Europas konkurranseevne.
Von der Leyen lovet også å redusere rapporteringsforpliktelsene til små og mellomstore bedrifter med minst 25% og lette tilgangen til finansiering for banebrytende teknologier. Det skal også utarbeides en rapport om fremtiden for europeisk konkurranseevne i sammenheng med det grønne skiftet, og EU vil gjøre 'alt som trengs' for å beholde sitt konkurransefortrinn.
- Kina under lupen – en handelskrig er under opprulling
Kampen mot Kinas industrihegemoni, og deres skulte subsidiepraksis har vært i fokus en stund, men i talen kunngjorde Ursula von der Leyen at en offisiell antisubsidieundersøkelse av elbiler fra Kina kommer. Dette er en klar opptrapping mot en handelskrig. Allerede dagen etter svarte Kina på dette.
Veksten for kinesiske elbiler i Europa skjedd utrolig rask: Kinesiske elbiler selges 20% billigere sammenlignet med europeiske merker, og har samlet en 8% markedsandel i Europa. Det ventes at denne andelen skal stige til 15% innen 2025. I tillegg påstås det at europeiske elbiler diskrimineres eller møter hindringer i det kinesiske markedet. I denne sammenheng vises det til hvordan Europas solenergiindustri gikk fra global leder til annenrangs på grunn av sine tungt subsidierte kinesiske konkurrenter (med ref. til hva som skjedde med REC). Von der Leyen er klar på at vi må forsvare oss mot denne urettferdigheten.
- Klimanøytralitet, uten å glemme bøndene
European Green Deal - EUs langsiktige satsing for å bli klimanøytral innen 2050 – er selvfølgelig den store ledestjernen. Landingen av Fit for 55 er kjernen i denne Kommisjonens leveranse.
Den mye omtale naturrestaureringsloven, som har skapt mye motstand, spesielt fra høyreorienterte partier og som så vidt overlevde en ‘’knivseggavstemning’’ i Europaparlamentet, ble spesielt nevnt. De konservative i parlamentet har hevdet at den foreslåtte loven ville redusere matproduksjonen og true levebrødet til europeiske bønder – noe som er tilbakevist av klimaforskere, frivillige organisasjoner og privat sektor. Von der Leyen tok seg imidlertid tid til å rose bidraget fra landbrukssektoren og roste dem for deres bidrag til europeisk matsikkerhet.
- En sterkere og større union
Ved siden av økonomien og klimakrisen var Russlands krig mot Ukraina et annet viktig tema i talen. Von der Leyen lovet at EU ville opprettholde økonomisk- og militær støtte til Ukraina så lenge det er nødvendig.
Dette var også en opptakt til debatten om utvidelse av blokken og EUs evne til å innlemme nye medlemsland, som Ukraina, Moldova og Vest-Balkan. Bl.a utalte hun at:
«I en verden der noen prøver å plukke ut land, en etter en, har vi ikke råd til å forlate våre medeuropeere»; og: "I en verden der størrelse og vekt betyr noe, er det helt klart i Europas strategiske og sikkerhetsmessige interesser er å fullføre vår union."
Det rigges altså til EU-utvidelser, og hun la til:
– Vi må bevege oss forbi gamle, binære debatter om utvidelse. Dette er ikke et spørsmål om å øke integrasjonen eller utvide unionen,» sa hun. "Vi kan, og vi må gjøre begge deler."
Von der Leyen sa videre at Kommisjonen ville starte en gjennomgangsprosess for å identifisere de politikkområdene som måtte tilpasses i en større union.
- Holde kunstig intelligens (AI) i sjakk
I likhet med i Norge er utviklingen av AI heftig diskutert i EU. Von der Leyen la heller ikke fingrene imellom da hun snakket om risikoen ved AI - en av de mest ‘’forstyrrende’’ teknologiene i menneskehetens historie.
AI utvikler seg raskere enn selv de mest framsynte utviklerne har forventet – og det er mange bruksområder - både sivile og militære.
Kommisjonspresidenten foreslo en tredelt tilnærming for å håndtere AI-truslene: "rekkverk", . og veiledende innovasjon: Rekkverket består av AI-loven - den lovgivningen kommisjonen foreslo i april 2021 som for tiden gjennomgår forhandlinger mellom Europaparlamentet og Rådet. Loven angir markedsregler for AI-drevne systemer i henhold til deres potensielle risikoer for samfunnet. Dette lovutkastet er nå en "blåkopi" for resten av verden, som nå forsøker å juridisk regulere denne sektoren.
Mht. styresett, sa von der Leyen at verden må styrke et internasjonalt organ som ligner IPCC - FN-panelet som overvåker klimaendringer og gir råd til regjeringer, for å utvikle en rask og globalt koordinert respons mot AIs svært raske utvikling.
På det tredje punktet – det om og veiledende innovasjon - oppfordret von der Leyen til en åpen dialog mellom beslutningstakere og AI-utviklere, slik at privat sektor frivillig forplikter seg til et grunnleggende sett med regler før AI-loven trer i kraft for fullt. "Vi bør arbeidet sammen for globale minimumstandarder, for sikker og etisk bruk av AI," sa hun.