EUs «State of the union» tok sted tidligere denne uken, da von der Leyen talte for Europaparlamentet i Strasbourg.
Energikrisen
Muligens mest sentralt for årets State of the union var energispørsmålet. Gjennom hele Europa sliter både familier og bedrifter med økende energikostnader, noe som krever en rask løsning.
En av de økonomiske løsningene foreslått er å dele profitten til energileverandører. Von der Leyen holdt ikke tilbake når hun sa at flere selskap har oppnådd rekordhøy profitt på grunn av krigen i Ukraina, og at de nå må hjelpe de som sliter mest. Det kan bli innført et tak på inntekter, og gjennom dette kan EU få inn 140 milliarder euro som skal brukes til å hjelpe de som trenger det mest.
Les mer om tiltaket her.
Prisen, påliteligheten og sikkerheten til gassleveranser vil få økt fokus i tiden framover. Europa trenger pålitelige leverandører som ikke kommer til å bruke gass som et våpen, og Norge blir dratt fram som et eksempel på en pålitelig leverandør. Von der Leyen legger frem at statsminister Jonas Gahr Støre sammen med EU skal etablere en arbeidsgruppe som skal kartlegge situasjonen og se på mulige løsninger på prisnivået.
Game changer
EU skal gi full støtte til hydrogen, og skal øke hydrogenmarkedet fra «niche to scale». Innen 2030 skal det produseres ti millioner tonn hydrogen i EU, hvert år. Dette er et mål i REPowerEU-planen, og krever innvestering, og derfor lanserer EU en «European Hydrogen Bank». Denne satsingen kan bruke 3 milliarder euro fra EUs investeringsfond for å skape et marked for hydrogen.
Vi følger opp med mer informasjon om denne satsingen når det kommer.
Nord-Norge er en region som allerede er svært aktive når det kommer til satsing på hydrogen, og har allerede flere hydrogenrelaterte prosjekter i gang. 18 av 50 hydrogenprosjekter i Norge befinner seg i Nord-Norge, dette blir prosjekter som kan bli meget aktuelle for EUs nåværende hydrogensatsing.
Rekordlav arbeidsledighet, men…
Arbeidsledighet er på et rekordlavt nivå, men samtidig er det nå et rekordhøyt antall ledige stillinger i Europa. Lastebilsjåfører, servitører, sykepleiere og ingeniører, det er et krav til arbeidere fra alle utdanningsnivåer.
For å fylle ledige stillinger vil EU jobbe for bredere annerkjennelse av kvalifikasjoner fra land utenfor Europa. Dette for å gjøre Europa til en attraktiv destinasjon for arbeidssøkere. Ursula von der Leyen går så langt som å legge frem at 2023 skal bli «The European year of Skills». Hva som blir å inngå i dette prosjektet er fortsatt uvisst, men vi følger saken videre.
EUs mineralsatsing vil gi muligheter i nord
Innen 2030 vil EUs etterspørsel etter mineraler øke enormt, blant annet som resultat av EU Green Deal. Von Der Leyen er bekymret over Kinas dominans innen feltet, og ønsker derfor likesinnede partnere som deler Europas verdier.
«European Critical Raw Materials Act» og finansiell deltagelse i prosjekter ble annonsert som tiltak for sikre tilgang til mineraler.
Dette kan bli av relevans for Norge, siden flere av mineralene som EU har markert som kritisk for det grønne skiftet er å finne i Norden og i Nord-Norge.
Ukraina
Von der Leyen sier hun er stolt over Europas raske respons til Ukraina krigen, og mener Europas indre styrke har vist seg selv i denne situasjonen. Hun lover 100 millioner euro til oppbygging av ukrainske skoler. Ukraina vil også bli inkludert flere av EUs programmer, som «European Free Roaming Area» og «The Digital Europe Programme». Europakommisjonen skal også jobbe for at Ukraina får problemfri tilgang til EUs indre marked.
«State of the union»-talen er en årlig tilstandsrapport som brukes til å gå gjennom året som var, og samtidig hva som blir EUs prioriteringer framover.